Fostertelling og en sniktitt på høstens produksjonsreultater

I går hadde vi fostertelling her på bruket. Det er en dag vi som ferske bønder har sett frem til! Det gir oss nemlig en god indikasjon på vårens lammeresultater, og dermed fungerer det også som slakteprognose for høsten. Fostertelling på sau gjøres ved hjelp av utvendig ultralyd. Hos oss går sankerlaget sammen (4 sauebønder i bygda) og leier inn en kar som jobber med fostertelling. Dermed går det som en lek å scanne alle søyene og sørge for at de blir sortert inn i riktig binge etter hvor mange lam de bærer på. Det er viktig å sortere etter antall foster, da fôringen fremover bestemmes av dette. Det er uhyre viktig med optimalisert fôring. For eksempel er det er risikabelt å gi for mye mat til ei søye med bare ett lam,  da det kan resultere i et stort foster som igjen kan bety en hard og vanskelig fødsel. Det er heller selvsagt ikke gunstig å gi for lite mat til ei søye med flere foster, så da sier det seg selv at ei søye med ett lam og ei søye med fire lam (heldigvis ikke mange med firlinger!) har ganske ulikt fôrbehov.
Fostertelling hos sau er som sagt utvendig ultralyd, og en ultralydtekniker sitter da og teller antall foster som dukker opp på skjermen. Min oppgave i går var å notere ned nummeret på sauen og antall forster denne sauen bar på, så ble sauen sluset inn i riktig binge sammen med de andre damene som bar på likt antall foster. Dessverre ble det for travelt til å ta bilder, men jeg har lånt et bilde fra Nortura:
Fostertelling_Helle_C_Berger_JPG%20(520x347)
Foto: Helle C. Berger, norsk landbruk  lånt fra nettsiden https://medlem.nortura.no/2013/nortura-na-uke-10-article32492-17519.html
fostertelling 2
bildet er lånt fra nettsiden: http://www.limousin-or.com/110235556
Resultatet fra årets fostertelling
Vi hadde i alt 124 søyer som ble scannet. Vi startet jo med 129, men dessverre har det vært litt sykdom og diverse annet som har gjort at vi nå kun har 124 igjen. Uansett. Av disse 124 søyene var det 10 tomme søyer. Å være tom betyr at de ikke er drektig. Årsaken er enkel. En av værene har hatt en dårlig fot, og har kun klart å pare halvparten av søyene han gikk sammen med. Vi hadde en mistanke om dette, men vi valgte likevel å la ham prøve seg. Så har vi lært at det ikke lønner seg, men skal følge «instinktet» sitt. Væren går ut av produksjon, selv om han er en utrolig trivelig kar. De 114 søyene som var drektig bar til sammen 303 lam! Det er absolutt godkjent! Snittet for hele besetningen ble da 2,44 lam per søye. De fleste bar tvillinger og trillinger. Vi har noen få firlinger og to søyer med femlinger!! Vi ønsker absolutt ikke å ha firlinger eller femlinger, så disse søyene blir ikke med i neste års produksjon. Firlinger og femlinger representerer høyere risiko ved lamming og garantert kopplam. Vi lar ikke søyene få gå med hele fire eller fem lam, så da tar vi enten to eller tre lam til kopplam mens resten får gå med mor på fjellet. Det ideelle for oss nybegynnere er tvillinger. Da har de mindre risiko for store fostre (slik som søyer med ett lam) og de har større sannsynlighet for å ha nok mat og komme tilbake med to store friske lam etter fjellbeite til høst.
Lammetall er ikke det samme som slaktetall!
Selv om snittet per søye nå ble 2,44 lam, kan vi ikke regne med å slakte mer enn 1,6-1,8 lam per søye til høsten. Noen vil vi nemlig miste i lammingen og noen på beite. Så da er det best å ikke regne med for høyt snitt i budsjettet. Men det er jo alltids lov å håpe! Måtte rovdyrene holde seg borte, sauene holde seg friske og lammingen gå smertefritt for seg. Det er tross alt lammekjøttet som er hovedproduktet fra gården.