Når man likevel er på beina – julegodt og sånn

Nok en morgen hvor undertegnede våkner klokken 05.00, eller faktisk 04.45 for å gjengi det som sørgelig nok sto på klokka da jeg våknet… Ingen vits å utsette å stå opp, for jeg har begynt å skjønne at graviditet og søvn ikke nødvendigvis går så godt i hop. Fin øvelse til spedbarnsperioden.
Uansett, jeg vurderte å gå i fjøset tidlig, men lot det bli med tanken. Stakkars sauen hadde da måttet vente veeeeldig lenge til kveldsmat (klokken 17-18 i kveld). Så da bestemte jeg meg for å lage julegodt istedet.
IMG_6538.JPG
Det ble salte mandler (oppskrift her: http://www.trinesoppskrifter.com/2013/10/salte-mandler.html?m=1 ) . Sinnsykt gode!!! De skal egentlig bli julegave men samboeren har allerede forsynt seg grovt..
Kransekakestenger med sjokoladetrekk. Altså, her jukser jeg og kjøper ferdig kransekakedeig fra Odense. Den er best. Og så smelter jeg sjokolade og litt delfiafett og dypper de ferdigstekte stengene. Det er alltid de mest populære kakene her i huset.
Så hadde jeg sjokoladerøre til overs, og da laget jeg like godt risboller:
100 gram sjokolade smeltet i 150 gram smeltet delfiafett
150 gram melis pisket sammen med ett egg
Herlighetene blandes sammen og til slutt har man en dæsj kaffe oppi til passe smak og konsistens (typisk 3 spiseskjeer).
Bland i ca 6 dl puffet ris.
Men NÅ kan jeg gå i fjøset ;).
Og der var jeg ferdig gitt! Noen bilder fra morgenrunden i dag:
IMG_6546.JPG
Hvor har du maten min??? Værene er definitivt de koseligste sauene vi har! Alltid vil de bli klødd bak øret og de er så rolige og behagelige at det er en drøm å håndtere dem!
IMG_6547.JPG
Huset vårt med gammelfjøs og stabbur. Man kan ikke ser driftsbygningen på dette bildet (for jeg står utenfor den og tar bilde av huset)
IMG_6550.JPG
Damene mine. Mine absolutt favoritt gårdsdyr! Fire islandske frøkner som aldri klager, bare lager god mat hver dag (egg altså).
IMG_6552.JPG
Hestene nyter frokosten! Ingenting er som litt høyensilasje på morgenkvisten!
IMG_6551.JPG
På vei til matfatet. De kommer alltid når man roper på dem. Og ellers på dagen, så kan de godt finne på å stå og rope litt på oss. Kos og gulrøtter er nemlig alltid populært!

Juleforberendelsene er i gang! Tjukklefse og papirjulestjerner!

Da er vi halvveis i november og snøen har kommet til gards! Det gir unektelig en julefølelselse og plenty med inspirasjon til å starte juleforberendelsene. Vi venter jo en liten en i starten av desember, så om noe skal bli gjort før jul, så må det gjøres nå.
Lefser og flatbrød har jeg lært å lage av min kjære svigermor. Det er noe jeg alltid har hatt lyst til å lære, men alltid trodd var fryktelig komplisert. Det er det altså ikke, man trenger bare litt øvelse for at resulatet skal bli bra. Jeg har i år startet med tjukklefse.

IMG_6489.JPG
Oppskriften finner du her http://oppskrifter.net/index.php/mormors-lefse/ Har prøvd mange ulike, men denne likte jeg godt.
I dag var jeg oppe før fuglene fiser (en av graviditetens mange sjarmerende sider :p) og da fant jeg ut at jeg kunne slå ihjel tid ved å lage papirjulestjerner! Disse var kjempe enkle å lage og ble veldig flotte! Planen er å henge dem i tråd i vinduet.

IMG_6518.JPG
Jeg søkte etter en oppskrift på youtube for å finne ut hvordan jeg laget dem: how to make 6-pointed paper snowflakes. Enkel oppskrift, lett å lære :). https://m.youtube.com/watch?v=Rx6l_uC8HPI

IMG_6530.JPG

IMG_6529.JPG
Katten er blitt den nye hunden vår. Han er alltid med i fjøset både morgen og kveld. Nesten så det er litt i meste laget innimellom….

Bor det en nisse i fjøset?

Jada, vi er nye bønder, og vi har ikke allverdens med penger. Så derfor har vi måttet kjøpe litt gamle motoriserte kjøretøy, men er det mulig å ha sånn uflaks? Jeg begynner å tro på nissen i fjøset, som stikker kjepper i hjulene for oss.
Altså, nå må pick-up ha ny motor! Nå som traktoren endelig er i gang igjen. Oppå det så må vi bytte klutsj i stasjonsvognen vår, den går bare med nød og neppe nå. Jeg må si jeg er lei. Jeg dagdrømmer om å vinne i lotto, kjøpe splitter ny traktor, pick-up og stasjonsvogn. Og aldri bekymre meg for hvor lenge det er til neste gigantiske verkstedsregning!
Og rundballkutteren? Funker den? Nope. Triangelet vårt er ikke tilpasset denne rundballkutteren. blæ…våt rundball og null rundballkutter betyr en del mer fysisk fostring på meg. Det passer jo ypperlig med å være høygravid samtidig. Jaja, man får bare bite tenna sammen og tenke at nå når alt er skikkelig tungt, så vil vi sette ordentlig pris på ting når de går lettere!
Vi måtte også levere ei søye til slakt i går, hun hadde alvorlig jurbetennelse, så det var ikke noe å gjøre med. Ergerlig. Heldigvis var hun ikke altfor ung, og hadde gått ut av produksjon allerede til neste år likevel. Men, synd er det. Det betyr 2 færre lam til våren. I og med at pickup var kaputt så måtte vi ty til litt originale transportmetoder (altså, det har snakk om en veldig kort strekning, men litt småkomisk likevel…)

IMG_6484.JPGh
Jaja, alt er ikke sorgen på bruket. Vi har fått litt mer dreisen på tallen, og ser nå bedre hva vi skal endre etter jul når vi skal ha inn helt ny talle. Værene er snart klare for å settes inn til søyene, og vi syns selv at holdet til søyene  begynner å bli brukbart. Forhåpentligvis betyr det at de fleste får minimum 2 lam (vi vil ikke ha 4 altså). Vi fôrer med kraftfôr nå, fordi vi ser at om vi skal komme i mål med holdet på søyene innen 1,5 uker, så må vi gi kraftfôr. Fôring er en egen vitenskap, leser det jeg kommer over om temaet. Men jeg er veldig langt i fra utlært enda.
Nei, nå skal jeg lese til eksamen. Er i gang med landbruksrelatert utdannelse, så det er faktisk moro å lese.
Ha en fin dag, og legg gjerne igjen kommentarer. Spesielt om du har gode tips om talle 🙂
søyer i fjøset med ull
Her er søyene før klipping og før vi hadde på halm oppå flisen (tallen som jeg snakket om). Nå kan man kun se halmen. Den blir dessverre veldig fort våt fordi vi har litt våt rundball. Vi må fôre med den våte rundballen nå før det fryser på og det blir skikkelig vanskelig å fôre med våt (frossen) rundball. Frossen rundball er dessuten ikke bra for drektige søyer
.

Gardsdraumen – og litt kaldt vann i årene

Joda, vi er veldig fornøyde med valget vi har gjort. Vi angrer foreløpig ikke et sekund på at vi kjøpte oss en gård på landet og valgte å satse som sauebønder. Men, det er et men. Det er mye jobb! Altså, veldig mye jobb for å være helt ærlig. Jeg har jobbet på gård opp gjennom oppveksten, men jeg har jo aldri hatt hele ansvaret selv. Nå har vi det, og jeg er glad vi er to om det. For det er alltid noe. Absolutt alltid! Jeg har foreløpig til gode å uttale ordene «nå er vi ferdige for dagen, alle oppgaver unnagjort». For det er alltid en prioritering, hva er viktigst og hva kan vi utsette. For vi rekker ikke alt, det er umulig. Vi har dermed konkludert med at, dersom vi ønsker litt fri, så må vi bare bestemme oss for det. Nå har vi fri, uansett hva som skulle vært gjort (med et hederlig unntak for dyrestellet da, det må alltid gjøres uansett). Så derfor er jeg litt enig med forfatteren av dette innlegget: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Realiser-drommen-der-du-bor-7786974.html
Han trekker frem at man faktisk ikke trenger å kjøpe seg gardsdrømmen, man kan nyte frisk lufta på landet helt gratis, og så returnere til hverdagens komfort i byen, uten så mye som å tenke på kveldsfôring en sur høstkveld, eller brøyting en iskald og mørk vintermorgen. Så til tross for at småbruk og gårdsbruk er de mest søkte ordene på finn.no så er det bare å konstantere at det er flest hverdager, og langt mellom stundene man sitter i graset og tygger på et strå og funderer over livet. Kanskje drømmen om et småbruk kan oppfylles like godt med helt gratis turer på landet.
Det gjenstår vel bare å se om vi trives med dette livet, fylt med jobb fra morgen til kveld, eller om vi også burde ha nøyd oss med ettermiddagsturer på landet…vi får se…jeg tror nok vi blir her.
sommeroghøstgausdal2014 139
Regnværsdag, høst, surt og kaldt. Det er ikke bare sol og sommer på landet.

Vår kjære gjeterhund

Vi tok over en gammel men usedvanlig trivelig og dyktig dame da vi kjøpte her i sommer. Hun var av typen border Collie og et arbeidsjern av de sjeldne! Dessverre var hun også nesten 13 år gammel, og ble forrige uke syk. Etter anbefalinger fra veterinær måtte vi dessverre avlive henne. Det var utrolig trist! Vi kommer til å savne henne veldig. Det blir vanskelig å erstatte henne, for hun var snill som dagen var lang og en flink og lydig gjeterhund. Vi tror nok vi må gå til anskaffelse av en ny arbeidshund, men dette må vente til våren. Uten arbeidshund må vi nemlig belage oss på vesentlig mer springing etter sau. Å få 128 damer til å gå samme vei er enklere sagt enn gjort. Heldigvis finnes det mange flinke oppdrettere i Norge, og vi kan få kjøpt en ferdig trent gjeterhund om vi er heldige. Det er også mulig å få importert fra Irland eller Skottland. Det koster å kjøpe en ferdig trent hund, omtrent det tredobble av vanlig valpepris, men det er jo en investering i et veldig viktig arbeidsredskap. Siden vi er nybegynnere blir det for risikofyllt å kjøpe valp og begynne opptrening selv, det kan jo ta opptil to år, og da er det ikke engang sikkert at vi får en brukbar hund. Da er det faktisk verdt de pengene om du får en god arbeidshund som passer inn i familien. Her er forresten mer stoff om gjeterhunder http://www.nsg.no/gjeterhund/
sommeroghøstgausdal2014 392
Vår kjære gjeterhund
sommeroghøstgausdal2014 306
Hun var ikke helt fornøyd med at katten fikk sitte i fanget her….Men snill som hun var gjorde hun aldri kattene noe.

Drama i sauebingen

I noen dager nå har vi pleiet og stelt ei syk søye med magetrøbbel. Vi la henne i en egen binge fylt med halm, og ga henne ei søye til som selskap. Vi matet henne for hånd og ga henne rikelig med drikke. Vi så til henne 4-5 ganger per dag, men dessverre sto ikke livet til å redde. I dag måtte bonden finne frem boltepistolen og gjøre lidelsen kort. Det er utrolig trasig når sånt skjer. Ikke er vi helt sikre på årsaken, men etter å ha søkt råd hos flere erfarne sauebønder her omkring, så skjønte vi at det ikke var noe vits med veterinær. Det var bedre å gjøre kort prosess. Man blir jo glad i disse dyrene, selv om hun var en av 133 sauer vi har. Og så er det ikke til å komme unna at hun da ikke kan gi oss 2-3 lam de neste årene, slik vi hadde håpet. Vel, slik er livet. Det må vi bare akseptere.
Ellers har den ene bilen vår streiket. Samtidig som traktoren er i stykker! Vi er litt forfulgt av ulykker for tiden. Vi forsøker å trøste oss med at det første året som bønder skal innebære litt motgang. Det gir oss også muligheten til å sette veldig stor pris på både traktor og pickup når de faktisk fungerer. Jeg savner traktoren….
sommeroghøstgausdal2014 127
Godtraktoren når den faktisk fungerte. En New Holland 🙂

Søyene i fjøset, værene i bingen. Det blir vel lam til våren…

Da er alle søyene endelig i fjøset, og godt er det, for jammen snødde det ikke her en morgen. Det var litt av en jobb å gjøre fjøset klart, og som nye bønder så må vi jo lære alt fra bunnen av. Fjøset vårt består av 8 lange båser med fire fôrbrett, to binger per fôrbrett. Vi bruker talle, og selv om jeg nå har lært at det beste er å kun bruke halm (dersom man ønsker å pløye ned tallen til våren som gjødsel), så bruker vi altså råflis først og så halm ettersom behovet melder seg. Det betyr egentlig bare at når det er passe skittent i bingen, så fyller vi på med mer halm. To ganger i året skal hele tallen fjernes, og man starter på nytt. Foreløpig har vi kun flis, halmen er ikke kommet på plass enda. Grunnen er ene og alene at traktoren er i stykker! Det er så frustrerende at jeg får ikke sagt det nesten! Jeg gleder meg mer til traktoren er fikset enn bursdag, jul og 17. mai på en gang! At traktoren står betyr at vi bruker minimum 1-2 timer ekstra i fjøset hver dag. Det er bare sånn passe hyggelig for en høygravid dame med samboer i full jobb utenfor gården. Jeg kjører lass på lass med grôvfôr i trillebår, og minst tre trillebårer med flis til hver binge hver dag. Halm drømmer jeg om akkurat nå, da er det jo ekstra frustrerende å se 12 gigantiske rundballer med halm stående rett utenfor fjøset. Men de trenger vi traktor for å få kjørt inn i fjøset. Heldigvis har jeg en snill og flink samboer som hver kveld kjører lassevis med grôvfôr inn i fjøset slik at jeg slipper å kjøre trillebår ut og inn av fjøset for å hente fôr. Det sparer meg mye tid, men ejg ser jo ikke ham før sent på kveld. Vi forsøker å se på det som en positiv ting, når vi endelig har traktor og fôrkutter igjen, så kommer vi til å synes fôringen går som en lek!
Ellers har gutta kommet i hus også. De er fem staute karer som elsker å bli klødd bak ørene, og som gjerne står lent inntil bondefrøkna lenge for å få en ekstra kos. De knuffer, og spiser og breker mørkt og maskulint mens de spent venter på å få komme inn til damene sine 1. desember. Vi starter nemlig desember i kjærlighetens tegn og håper at det vil bringe oss mange søte små lam til våren.
Hønene har også byttet bolig, fra sommerhuset sitt med stor hage, til en lunere tilværelse i hønsehuset i låven. De er ikke enda helt fortrolig med sin nye bolig, og har atpåtil begynt mytingen (bytte av fjærdrakt). Det betyr at her på gården må vi kjøpe egg for tiden! Det er første gang siden vi fikk høner. Til våren er planen klar: øke besetningen med verpehøns, få en hane og få en ny hønserase som egner seg bedre som slaktekylling. Rasen vi har nå er det ikke mye kjøtt på dessverre, så de er kun verpehøns for oss. Vi tror vi lander på hønserasen Sussex. En tung rase som er relativt enkelt å få tak i. Helst ville jeg hatt rugemaskin og klekket dem selv pga smittefare, men vi får se om jeg får tak i en rugemskin til da…
Førjulstiden nærmer seg med stormskritt, og dagene flyr! Jeg har mange planer, men er redd kun halvparten blir gjennomført. Jeg skal i hvert fall få handlet julegaver ferdig før desember, og bakt lefser og flatbrød. Det er nemlig langt fra sikkert at jeg orker så mye når vårt lille nye familiemedlem melder sin ankomst i starten av desember.