Hvordan få til en god spekeskinke?

Vi har hatt gris gående hos naboen i sommer, og den er nå slaktet og har allerede vært på middagsbordet her hjemme. Jeg syns ikke kjøttet var noe spesielt å skryte av, det smakte rett og slett helt vanlig edelgris til tross for at grisen gikk ute hele sommeren og spiste variert kost.  Og akkurat dette er egentlig bakgrunnen for dette innlegget. Smaken handler nemlig ikke bare om frsik luft og boltreplass. Mye ligger i genene, og derfor har vi tenkt på hvilke raser som kan gi en bedre smak på kjøttet. Det vi ser etter er en griserase som lagrer mer fett i selve muskelen enn de mest populære kommersielle rasene her til lands. Det norske markedet har etterspurt magert svinekjøtt, og det har resultert i en mager gris. Problemet er selvsagt (desverre) at smaken ligger i fettet. Sånn er det bare. I tillegg har man fokusert på inntjeneing (selvsagt og forståelig) noe som igjen betyr hurtig vekst, god fôrutnyttelse og mange avkom. Jeg er absolutt enig i delen om fôrutnyttelse, men siden vi skal drive i liten skala så syns jeg at hensynet til hurtig vekst og mange avkom kan få vike for god smak og robuste avkom. Grisene skal få gå ute så mye som mulig, og helst hele året. Det får vi se på.
Nå har vi lagt ei skinke til salting, som skal ligge der til august, før den skal henge i noen måneder og så legges i byggryn i noen mnd. Da får vi vel smakt den rundt juletider tenker jeg. Jeg har ikke veldig store forventninger til den skinka kjenner jeg, men greit å prøve ut. Drømmen er å få til skinke som kan komme i nærheten av de deilige skinkene som produsert i Italia og Spania. Jeg har ikke noe håp om å få til pata negra (Jamon Iberico) men, å få til noe bedre enn den ihjelsaltede norske spekeskinken hadde jo vært herlig! Her er noen som har fått det til og som er veldig inspirerende å lese om!
http://www.dn.no/gasellene/article2516096.ece
Griseraser som virker lovende: Mangalitsa, Dansk Sortbroget Landrase, utgangspunktet for Sort Dalasvin, Duroc.
Bilde 1: Mangalitsa (ullsvin), Bilde 2: Dansk Sortbroget Landrase Bilde 3; Svart Dalasvin (bildet er lånt fra dn.no og oppdretter har nettside: http://www.bekkereinan.no/)
mangalitsa
 
 
P1020576
Bekkereinan
 
 

Hva skal vi holde med på gården vår?

Sau

Det er jo en sauegård vi har kjøpt oss, så hovedsaklig blir det sau. NKS (norsk kvit sau, en blandingsrase), gammelnorsk spælsau (en sauerase som går tilbake til vikingtiden), og kanskje blir det andre saueraser, men foreløpig starter vi i det små og jobber oss opp erfaring. I følge alle rapporter jeg har lest er det fornuftig å gå for NKS sånn inntjeningsmessig. 

Bilde

Gammelnorsk spælsau på bildet som er lånt fra Rondane Gardsmat (klikk på linken, så kan du lese litt mer om denne sauerasen). 

Etterhvert kommer det bilder fra vår egen besetning her, men foreløpig må jeg låne litt. 

 

Høns

Vi har allerede høns, og disse skal vi ha med oss til gården. Rasen vi har heter Islandshøns og er en forgjenger til Jærhøns, altså også en urgammel rase. Det er ikke utarbeidet en rasestandard for denne rasen, så man kan ikke stille dem ut, men så er ikke vi interessert i det heller. Vi har dem av to grunner: De er gode eggleggere og de er hardføre. De er ikke spesielt «kosete» men de er veldig sosiale og kommer når man roper på dem. Jeg har hatt høns som kommer og setter seg i fanget, slik er ikke disse, men men, de er pene å se på og som sagt, hardføre og leverer jevnt og trutt med egg. 

Bilde

 

Her er damene mine: Klara (svart), Rùt (rød), Jenta (rød), Hjördis (med stor hodepryd) og Fanney (spraglete). Jeg ville gi dem navn som både er brukt i norge og på Island. De har alle veldig ulik personlighet, men er enige om en ting: de trives best i skogen og ikke inne i hønsegåden, så da spørs det hvor lenge de overlever reven….

 

Hest

Min store hobby er islandshest, så da blir det nok noen hester, etterhvert…..Det må komme når vi føler vi har oversikt over alt og har taket på hovedproduksjonen, nemlig sau. Men vi får se, jeg har jo stort sett ridd en gang eller tre i uken de siste fire-fem årene så spørs om jeg får abstinenser om vi går lenge uten hest ;). Det er min måte å få påfyll og ny energi på. 

 

Hund

Vi har allerede to hunder, men dette er jakthunder og egner seg egentlig ikke på gård. Nå er det helt uaktuelt å kvitte seg med dem (de er jo familiemedlemmene våre), så de får bli så lenge de lever. Jeg ser likevel for meg at vi skaffer en gjeterhund, helst ferdigtrent. Men disse er dyre. Vi ser på det som en investering og en god hund kan være en utrolig god hjelp for oss. 

 

Gris

Vi hadde en gris gående hos naboen i sommer, og det er greit å ha eget svinekjøtt som er slaktet hjemme. Det jeg desverre ikke var så begeistret for, var smaken. Den var nøyaktig lik som det svinekjøttet vi kjøper i butikken. Dersom vi skal ha gris igjen vil jeg derfor ha en annen rase og et annet fôr som gir mer smak på kjøttet. Vi får se, det er et langtidsprosjekt. 

 

Gås

Fabuelerer om gås, fordi jeg liker smaken på kjøttet. Jeg er derimot ikke så begeistret for gjess da jeg flere ganger har blitt nebbet av nebbete gjess ;). Men men, fornuftig inngjerding, så risikerer man jo ikke å få en illsint gasse i helene 😉 

 

Geit

Det eneste dyret min kjære samboer ikke vil ha, er geit. Jeg derimot, har lyst til å prøve meg på litt ysting, altså, ferskost, så jeg hadde syns det var en grei måte å skaffe melk på. Men vi får se, jeg kan ingenting om ysting. Jeg kunne tenkt meg å gå et kurs og så se hva jeg tenker etter det. 

 

 

Andre blogger som inspirerer meg

Som sagt, så tråler jeg nettet etter folk som kanskje har gjort noe av det samme som vi skal i gang med, gårdsdrift. Aller helst liker jeg å lese om folk som har kjøpt går, og ikke nødvendigvis er vokst opp på gård og fått det inn med morsmelken, men de er det ikke mange av, så jeg leser vel alt jeg kommer over av gårdsblogger ;). Jeg plukker opp tips, og gjør meg tanker om driften og hvordan vi kanskje kan gjøre det på vår gård. 

Svartskogen, flittige damer som produserer kjøtt de selger i mindre skala. Liker spesielt det de gjør i forhold til svinekjøtt! Jeg vil gjerne prøve den type gris og fôre med noe lignende. Vi hadde griser gående i sommer, og jeg likte desverre ikke smaken så mye bedre enn det vi kjøper i butikken. Det blir for lite smak for meg. 

Kuprat er en annen blogg jeg leser. Den er midt i blinken, og tar for seg gårdslivet på godt og vindt! Dessuten har hun hverken arvet eller giftet seg til gård, men kjøpt selv! Slik som vi har gjort! De driver med ku, og det skal jo ikke vi gjøre, men det er gøy å lese likevel. 

 

Jeg skal poste flere inspirerende blogger, men nå må jeg rett og slett snu meg rundt, komme meg i stallen, i barnehgane med ungen og så på jobb. Travelt nok, selv uten gård 😉 

Gammelt håndtverk og husfliden

Jeg er glad i gamle håndtverktradisjoner og kommer fra en familie som blant annet har flere flinke billedvevere. Desverre har jeg ikke selv lært å veve, men det har jeg tro på at jeg kan lære meg en gang. Nå er det slik at de beste læremestrene i min familie holder på å bli ganske så gamle og slitne i fingrene, så da er det så godt at man kan finne flinke driftige damer på husflidslaget! De arrangerer kurs og deler villig med av sin kunnskap og erfaring. Det er rett og slett en utrolig ressurs som jeg er takknemlig for at finnes. Nå er jeg nok en av de veldig få (desverre) som er i aldersgruppen 25-45 og involvert i husflidslaget. Snittalderen på medlemmene er høy, foruten ung husflid som rekruterer en del små barn på kurs. Det er synd, for det er ikke sjelden jeg får høre fra veninner at de skulle ønske de kunne det og det, men har ingen mor eller bestemor som kan lære bort. Kanskje man ikke tenker på at lokale husflidslaget? Ikke vet jeg, men jeg har i hvert fall fått lære meg plantefarging, glassfusing (ikke noe for meg), nålebinding osv. Dessuten har jeg fått mange gode tips når det gjelder lefsebaking, sylting, ja listen er lang. Jeg syns det er herlig når damer som er knallflinke i håndtverk orker å sitte og knote sammen med meg for at jeg skal lære meg de enkleste ting, og så ser det til og med ut som om de liker det! En gullgruve av kunnskap som jeg gleder meg ti å benytte meg av i årene fremover. Ta en kikk på ditt lokale husflidslag! De har massevis av kurs og aktiviteter, og det er ikke særlig dyrt (mange ting er gratis om man er medlem)! 

 

Av og til blir jeg utrolig glad for at det er så mye morsomt å lære! OG at jeg har massevis av tid på å lære meg det. Aldri for sent å lære noe nytt!

 

ny4.jpg

 

Begynnelsen

Hvorfor egen blogg?
De siste årene har jeg slukt alt som handler om gårdsdrift, eller, det vil si, jeg har vel alltid slukt alt som dreier seg rundt gårdsdrift…Men altså, nå i det siste har jeg aktivt søkt etter blogger som handler om gårdsdrift, spesielt er jeg interessert i blogger som er skrevet av «nye» bønder. Og da tenkte jeg «jeg trenger en plass å samle all denne inspirasjonen på» og det er altså en av hovedgrunnene mine til å opprette denne bloggen. Jeg vil samle inspirasjone, informasjon og skrive ned litt tnaker rundt det å bli bonde når man hverken er odelsjente eller har giftet seg til gård.  Vi har, som du kanskje har skjønt, kjøpt oss gård. Hurra! og…. Hjelp! litt av hver, men alt ordner seg for snille (flinke) jenter har jeg hørt, så da satser jeg på det!
Tema for bloggen
Temaet er som tittelen på bloggen kanskje avslører: gårdsdrømmen! Vi har lett i åresvis, og endelig har vi funnet og kjøpt vår egen gård! Nå skal vi snart flytte dit, og har så vidt startet jobben med å sette oss inn i alt som vi må sette oss inn i når vi nå velger er slikt liv. Det er skummelt og spennende på samme tid. Vi gleder oss mest, men vi er også spente på hvor mye «blodslit» som venter oss ;). Vi er selvsagt ikke uberørt av den romantiske drømmen om det gode liv på landet, men jeg håper og tror at vi også har et relativt realistisk bilde av livet på en gård. Vi har begge erfaring fra gårdsarbeid, og vi er begge vokst opp på bygda, så får vi håpe det rekker et stykke på veien.
Hvorfor så stekt ønske om egen gård?
Jeg har alltid elsket dyr, det har rett og slett vært hovedinteressen min gjennom hele mitt liv. Da jeg var liten og mamma spurte hvilken kake jeg ville ha så var svaret alltid «bondegårdskake», og da jeg fikk lov til å tegne på skolen var det alltid gårdsdyr jeg tegnet. Når jeg tenker meg om så har egentlig alle mine interesser vinklet seg mot dyr og gårdsdrift så lenge jeg kan huske. Jeg har en utdannelse som er vinklet mot dyr (desverre ble jeg aldri dyrlege, min største drøm), og jeg har alltid forsøkt å bosette meg langt unna byens mas og kjas. De gangene jeg har bodd i by har jeg egentlig tenkt at dette er bare å «holde ut» til jeg kommer meg dit jeg hører hjemme, på bygda :). Min kjære samboer deler ikke min store interesse for dyr (men han er fryktelig glad i dyr da), men han er til gjengjeld glad i å jobbe praktisk, han er avhengig av å være ute og han trives om mulig enda dårligere enn meg  i tettbygde strøk. Derfor var heldigvis ikke min drøm om et gårdsbruk så veldig fjern for ham, og vi har sammen brukt de siste fem årene på å finne drømmeplassen. Ingen av oss har odel, så da var det ingen annen mulighet enn å kjøpe på det åpen markedet. Nå er dørmmen i ferd med å gå i oppfyllelse! Om ikke lenge skal vi flytte inn på vår sauegård en plass i dette herlige landet. Vi gleder oss! Vi har massevis av tanker om hva vi ønsker å gjøre, og vi er vel kanskje litt ruset på alle mulighetene vi ser for oss at vi har (man må jo ha litt pågangsmot, og realismen treffer oss tidsnok uansett!). Vi skal begge jobbe utenfor bruket i starten, men etterhvert håper vi at minst en av oss kan jobbe fulltid på gården. La eventyret starte!
(function(i,s,o,g,r,a,m){i[‘GoogleAnalyticsObject’]=r;i[r]=i[r]||function(){
(i[r].q=i[r].q||[]).push(arguments)},i[r].l=1*new Date();a=s.createElement(o),
m=s.getElementsByTagName(o)[0];a.async=1;a.src=g;m.parentNode.insertBefore(a,m)
})(window,document,’script’,’https://www.google-analytics.com/analytics.js’,’ga’);
ga(‘create’, ‘UA-90239240-1’, ‘auto’);
ga(‘send’, ‘pageview’);